onsdag 7. mars 2012

angst og svette rustet inn i en hodeskalle. den tilhører henne. og slik begynte istiden

Good mornings. Hilsen en som hverken har stått opp eller lagt seg. I dag er bare en slags forlengelse av i går. En lang dag, lang & jævlig langsom. Slow motion. Slowest. Motion. Ever. Som på film. Jeg sluttet å se på klokken for lenge siden, sluttet å tenke på tiden, på begrepet tid, for hva innebærer det, sånn egentlig? Ja. Jeg bare spør IKKE SVAR. Dagene går forbi utenfor & idet jeg vil henge meg på en, er den allerede gått. Netter har jeg nok av. Foruten om det, skulle jeg ønske jeg var konge over HELE verden. da skulle alle mennesker fått utdelt én valgfri plastisk operasjon og en ponny (pr. husstand that is) & hver dag skulle det regne hele natten & alt skulle bli som før, bare snudd opp ned & feil vei (altså riktig vei). For hvor lenge skal man egentlig prøve å være ærlig, når man hele tiden hindres av loven? Ja. jeg bare spør IKKE SVAR. Tarmen min skriker. Sulten vet ikke å artikulere seg. Jeg begynner å mistenke at kroppen min er syk & blah. Alle tankene mine gjør meg egentlig bare forbanna & ganske flau. Okå, denne setningen blir den siste.


- Ingvild.

Ingen kommentarer: